Skadeinsekter på tekstiler, pels, papir og annet organisk materiale
I naturen lever de insektene som angriper våre objekter og arkivalia, i f.eks. fuglereder, vepsebol og i uttørkede, døde dyr.
På museer med både kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger er følgende insektfunn gjort og bestemt ved Folkehelseinstituttet:
- Klesmøll (Tineola bisselliella)
- Pelsmøll (Tinea pellionella)
- Sebraklanner (Trogoderma angustum)
- Museumsbille (Anthrenus museorum). Trolig er det flere arter av slekten Anthrenus som huserer i samlingene i flg. Richter og Jørgensen.
- Fleskeklanner (Dermestes lardarius)
- Skinkebille (Necrobia violacea)
- Sølvkre (Lepisma saccharina)
- Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata)
Tekstilskadedyrene kan fordøye keratin (et fiberdannende protein) som er hovedbestanddelen i hår, ull og pels. I tillegg trenger de litt mineraler og vitaminer, og det finner de på f.eks. ulltøy som er litt skittent, spesielt fra svette og urin.
Tekstiler i ull og silke og skinn med og uten pels, har ofte vært angrepet av skadedyr.
I eldre tider var det pelsmøllet som gjorde størst skade på ull, fjær og pels i Norge. Etter hvert som inneklimaet har blitt varmere og tørrere, har derimot pelsmøllet fått mindre betydning. Klesmøllet, som kom til Norge rundt 1900 tallet, er i dag den største skadegjøreren på ull, fjær og pels.
Polstrede møbler, sadler, sleder og vogner med polstret sete og rygg er utsatt, disse ble gjerne stoppet med dyrehår før i tiden.
Herbarier, insektsamlinger og utstoppede dyr er spesielt utsatt for insektangrep. Det er de samme insektene som angriper tekstilsamlinger. Herbarier er også sårbare overfor de skadedyr som angriper papir.
Sølvkre har vi sett i våre samlinger lenge, men skjeggkre ble først påvist i 2013 og er nå utbredt særlig i biblioteker og arkiver, men også i museer. Skjeggkre spiser papir og syrefritt silkepapir, kravler oppover vegger og hyller, og ned i pappesker. Bekjempelse er meget vanskelig, men ikke umulig. Foreløbig er det kun godkjente firmaer som kan benytte de midler som utrydder skjeggkre.
Se ellers opplysninger om Skjeggkre i Skadedyrveilederen fra FHI, de nyeste (2019) forskningsresultatene om bekjempelse av skjeggkre, og utredning om skjeggkre fra Riksantikvarieämbetet, Sverige.
Norsk folkehelseinstitutt
Norsk folkehelseinstitutt har oppdatert kunnskap om hvilke skadedyr som finnes og hvordan vi kan få kunnskap om dem vi finner i våre samlinger. De gir også råd om bekjempelse.
https://www.fhi.no/
https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen
Skjeggkre – Biologi og råd om bekjemping.
HMS og objekter behandlet mot skadedyr
Vi skal være oppmerksomme på at objekter som har vært utsatt for skadedyr også kan ha vært behandlet med pesticider. Det krever oppmerksomhet og spesielle forhåndsregler når det gjelder verneutstyr, se Retningslinjer for arbeid i samlinger med helsefarlige stoffer.