Rutine

Rutinebeskrivelse for rengjøring i museer

Rengjøring og bevaring

I et museum bør det stilles krav til god orden og regelmessig rengjøring i utstillinger, magasiner og verksteder så vel som i publikumsarealer og  kontorer. Historiske hus og bygninger i friluftsmuseer byr på helt spesielle utfordringer med hensyn til bevaring og rengjøring, noe vi ikke tar med her.

Utstillings- og magasinarealer må holdes rene for å bevare samlingene best mulig. De enkelte objektene må rengjøres med største forsiktighet med tanke på hva slags materiale de er laget av og den tilstand de er i. Feil rengjøring, for mye eller for lite, kan gi skader, se Rutinebeskrivelse Rengjøring av de enkelte objekter i museene.

Museene kan være utsatt for ulike typer forurensing avhengig av plassering. Skitt, jordpartikler, sot og salter kommer inn i bygningen fra omgivelsene til museet, mens det vanligste bidraget innenfra er hudrester og hår fra mennesker samt små partikler fra klær og papir. Den viktigste hensikten med regelmessig rengjøring er å få kontroll på disse partiklene vi kan kalle støv.

Støv er skadelig for objektene

En støvfilm over det hele signaliserer likegyldighet og mangel på interesse for samlingene både foran og bak kulissene. Hvorfor gi objekter til et museum hvis de står og støver ned i en utstilling eller på et magasin? Så hvordan samlingene holdes ved like er viktig for et godt omdømme for et museum. Men å fjerne støvet har stor betydning for selve bevaringen av objektene også.

Et støvlag bygger seg opp ganske fort og fører til ulike skader.

  • Det holder på fuktighet som fører til fuktig mikroklima som igjen kan medføre korrosjon eller muggangrep.
  • Det kan være partikler som virker som sandpapir på overflaten av f.eks. glass og porselen om det gnis av.
  • Det tiltrekker seg insekter som lever av støv fra papir etc., som f.eks. skjeggkre.

Andre nedbrytingsfaktorer

  • For høy fuktighet og vannskade er et vanlig problem, noe som kan gi muggvekst
  • Museer langs tett trafikkerte veier kan påvirkes av forurensing fra biltrafikken. Dette gjør at man må ha ekstra fokus på støvsuging og skifte av filtre på klimaanlegg
  • Museer i byer med mye vedfyring kan utsettes for forurensing fra sot
  • Museer langs kysten kan være påvirket av salt i lufta
  • Alle museer kan bli utsatt for insektangrep, fra f.eks. møll, biller eller skjeggkre. Rengjøring og integrert skadedyrkontroll går hånd i hånd
  • Insekter som fluer gir flueskitt på alle overflater, dette er vanskelig å fjerne uten å skade overflaten på objektene.

Bygningsmessige utbedringer, OBS!

Ved bygningsmessige utbedringer skal man være ytterst godt forberedt for å unngå støv over et stort areal. Alle slike arbeider skal varsles slik at nødvendige forberedelser kan gjøres av gjenstandsansvarlige og konservatorer. Man skal kunne ta forhåndsregler og dekke til objekter ved saging av plater, bygging av nye utstillinger, boring i sementvegger osv. Ved byggearbeider i og utenfor museet som medfører rystelser skal man også varsles og foreta forberedelser.

Når det gjelder hvordan man skal håndtere de ulike objektene i forbindelse med flytting  kan vi henvise til Rutinebeskrivelse Håndtering av objekter.

Renholdsplan

Man bør ha en plan for når og hvor ofte det skal rengjøres i museet, og av hvem.

Rengjøring av publikumsarealene, utstillinger med montre og gulvene i magasinene kan utføres av rengjøringspersonale som har fått opplæring. Rengjøring av objekter i åpne utstillinger og samlinger i magasiner gjøres best av konserveringspersonale. Det er nødvendig med materialekunnskap  og kunnskap om hvilke skader objekter kan få etter kortere eller lengre tid i utstilling.

Hvor ofte det trengs rengjøring, avhenger av hvordan museet er bygget og utstillingene konstruert, om det er åpne utstillinger, gode eller lite funksjonelle montre og hva slags objekter som er utstilt. Videre kommer det an på åpningstider, publikumsantall osv.

Man kan observere hvor ofte og hvor det samler seg støv i museet. Ut fra det kan man sette opp et skjema for hvor ofte og hvordan renhold skal foregå i de ulike arealene i museet, hvor ofte publikumsarealene skal gjøres rene og hvor ofte magasinarealene skal rengjøres.

Rengjøring i magasiner er meget nødvendig, men et svakt punkt i renholdsrutinene for de fleste museer. Her er det begrenset tilgang av sikkerhetsgrunner, og sjelden utført vanlig renhold.

Lag en overordnet plan for renhold, loggfør når rengjøring foregår og inkorporer å undersøke insektfeller i loggen.

Hvordan minimere rengjøring

Å bruke sunn fornuft og legge opp til forebyggende tiltak for å spare museet for rengjøring, er smart.

I forbindelse med byggearbeider skal det alltid utføres forebyggende tiltak!

Separate inngangsarealer, dvs. at man ikke går direkte inn i utstillinger eller andre publikumsarealer er bra.

Dørmatter ved inngangene er en meget viktig investering. De skal rengjøres daglig. Tre meter lang matte til sammen skal til for at gjestene tråkker av seg all skitten før de kommer inn i museet, i følge forsøk det refereres til i Manual for housekeeping fra det engelske National Trust.

Å tette vinduer og holde vinduer lukket er andre forholdsregler. Om man åpner vinduer eller dører for å lufte, vil det komme uønskede insekter inn. Insektnetting er i så fall nødvendig.

Rengjøring i publikumsarealer

Den beste metoden for fjerning av støv er å bruke støvsuger. Børsting og kosting sprer bare støvet. Mopp benyttes gjerne, men da får man ikke med støv i kroker og under lister. Først bør det støvsuges, deretter kan golv moppes for å få med skitt som sitter fast i overflaten.

Generelt kan det sies at man bør bruke minst mulig vann, og ikke sterke vaskemidler.

Listverk og toppen av skap, utstillingsmontre, lamper osv. skal  inngå i en plan for renhold, likedan kontorer og personalets oppholdsrom. Gardiner og persienner hører med, likedan stoler og seter i f.eks. aula eller publikumsarealer ellers.

  • Bord og skap vaskes med rent vann
  • Søppelkasser tømmes daglig
  • Insektfeller settes opp og kontrolleres

 Original eller rekvisitt?

Når man gjør rent i museet er det viktig å vite om man har med rekvisitter å gjøre eller med originalgjenstander som skal bevares for ettertida:

  • Er det bord og stoler som kan brukes av personale og ved arrangementer, og dermed vaskes og skures?
  • Er det tallerkener og bestikk som kan brukes og vaskes grundig i maskin?
  • Er gardinene kopier, eller er de originale og trenger ekstra beskyttelse?
  • Det skal være tydelig skille mellom originaler, dvs. museumsobjekter og rekvisitter som kan «forbrukes». Derfor bør rekvisitter merkes spesielt.

Rengjøring av gulv og  montre i utstillingene

I utstillingene er støvsuging den beste måten å gjøre rent på.

Overflaten på utstillingsmontre kan vaskes med litt vaskemiddel, men bruk det direkte på kluten og ikke spray på monteren, for å hindre at det kommer inn i monteren.

Rengjøring av utstillinger og  magasiner.

Konserveringspersonale, og evt. annet personale under veiledning av konservatorer, bør utføre rengjøring av objekter i utstillinger, inne i montre, samt i magasiner.

Se ellers rutinebeskrivelse for rengjøring av de enkelte objekter som nevnt før i kapitlet.

Nødvendig utstyr:

  • Støvsuger med HEPA-filter, justerbart avsug og mikro-støvsugerutstyr for rengjøring av objekter
  • Mikrofiberkluter som er myke
  • Bomullskluter som er antistatiske
  • Myke pensler og børster, børster som brukes til sminke er f.eks. myke og fine
  • Nett til å ha over støvsugermunning (strømpebukse), kantede nett til å legge over tekstiler

Hold utstyret rent. Kast støvsugerposen om det er mistanke om insektrester i den.

 Før man begynner å gjøre rent

All rengjøring og objekthåndtering innebærer her risiko for samlingene.

  • Hvor er objektet utstilt/magasinert? Hvis det er i en monter, trenger monteren rengjøring også?
  • Hvis det er tunge ting, trenger du kanskje hjelp til å flytte eller ta ting fra hverandre
  • Hvilke redskaper og hvilket utstyr trengs?
  • Bruk alltid hansker og håndter objektene forsiktig
    Hvite bomullshansker er som regel OK, du ser om de blir skitne og trenger vask.
    Bruk nitrilhansker om det er risiko for at hanskene river med seg skadete partier på overflaten, f.eks. av en billedramme.
    Hvis overflaten er glatt, for eksempel på keramikk, glass eller metall, bruk nitrilhansker.
  • Følg grunnleggende HMS-regler for beskyttelse ved å benytte verneutstyr og arbeidstøy. Å arbeide sammen to og to er ofte en fordel, både ved tunge løft og sikkerhet ellers

Vurder objektet, forberedelser er viktig

Hyller i magasiner (når gjenstandene er fjernet) kan vaskes forsiktig med fuktig klut, men de må være helt tørre før gjenstander legges på plass. Fuktige hyller kan føre til muggvekst.

Brett kluten og bruk ren flate jevnlig for å få ren hylle. Bruk ikke polish, rengjøringsspray eller rengjøringsmidler, disse vil kunne skade objekter som kommer i kontakt med dråper eller rester av disse. Kun mikrofiberklut skyllet i rent vann brukes.