Konklusjoner fra prosjektet «Vel bevart» – tilstandsvurdering av museumssamlinger

Vel bevart

Målet til prosjektet Tilstandsvurderinger av museumssamlinger i Kulturrådets regi har vært å gi en oversikt over samlingsforvaltningen ved museene. Prosjektet var ment å gi kunnskap som fundament for framtidige lokale, regionale og nasjonale strategier  og museumstiltak. Undersøkelsen ble publisert i 2009 av Norsk kulturråd med tittelen Vel bevart, ført i pennen av Anne Bjørke.
Statistikken viste bl.a. 45 prosent av objektene og 57 prosent av fotosamlingene  hadde behov for forebyggende eller direkte konserveringstiltak. Halvparten av samlingene og over en tredjedel av fotomaterialet ble oppbevart i lokaler som ikke var akseptable og disse lokalene utgjorde over 70 prosent av det totale arealet. Behovet for magasiner og behovet for konserveringtjenester ble kartlagt fylkesvis. Publikasjonen kan studeres på Norsk kulturråds nettside.

Det konkluderes videre med at sikringsarbeid og registreringsarbeid skal være en del av den vanlige arbeidet i museet. Senere er arbeidet med prioritering i samlingene, både bygningssamlingene og objektsamlingene beskrevet i publikasjonen; «vurderinger i kunst og kulturhistoriske samlinger». Også  retningslinjer for avhending har blitt utredet.

Når det gjelder arbeid med og finansiering av magasiner kan vi sitere  fra rapporten: Det er likevel ikkje tvil om at det mange stader er behov for større operasjonar og byggeprosjekt for å kome opp på eit bevarings-og sikringsnivå som kan seiast å tilfredsstille internasjonalt aksepterte tilrådingar for korleis museumssamlingar bør forvaltast. Å byggje, utstyre og drifte museumsmagasin og  lokale for konservering krev store investeringar. Det vil difor vere nyttig å samle desse funksjonane i felleseiningar på fylkes-eller regionplan. Arbeidet med fellesmagasin og felles bevaringstenester bør setjast i verk i dei regionane der dette ikkje allereie er i gang.

Museer har i mange år hatt anledning til å søke midler til sikringstiltak hos Norsk kulturråd, og rapporten foreslår at det også burde være mulighet for å søke midler til bevaringstiltak.
Man kan føye til at statlige investeringsmidler til fellesmagasiner og magasinformål for å supplere lokale og regionale midler, er en nødvendighet.

Museale planverk ble etterspurt i undersøkelsen.

Registrert behov for antall timer forebyggende konservering og konservering i hele Norge

Det ble anslått for hvert enkelt museum hvor stort etterslepet var innen forebyggende konservering; rydde i samlinger, legge objekter i bedre esker, utnytte de lokale man hadde bedre osv. Videre ble det gjort overslag over behov for konserveringsinngrep, dvs. som krever tilgang på konservator og egnede lokaler for konserveringsarbeid.

Tilgang på konserveringstjenester ble registrert

De muligheter man kunne krysse av på var:

  • Museet har utdannet konserveringspersonale/eget atelier for bevaring av museumssamlinger
  • Museet har permanent tilgang til konserveringstjenester, men ikke eget konserveringspersonale
  • Museet bruker sporadiske konserveringstjenester/konsulent
  • Benytter ingen konserveringstjenester

Det viste et stort misforhold mellom registrert behov for forebyggende konservering og konservering i Norge og  tilgang på konserveringstjenester. Økt fokus på forebyggende konservering og bedre magasiner vil kunne spare museer for kostbare konserveringsinngrep.