Rutine

Rutinebeskrivelsen «Håndtering, transport og bruk av utstyr»

Riktig håndtering forebygger skader

Forebyggende konservering starter med riktig og forsiktig håndtering av objekter. Riktig håndtering er i stor grad et spørsmål om sunn fornuft og feil håndtering fører til skader. For eksempel kan metaller korrodere etter å ha blitt håndtert uten hansker. Malerier kan krakelere som følge av støt og risting under håndtering og transport, keramikk kan knuses og fotografier kan lett få riper i overflaten.

Museumsansatte og frivillige utfører regelmessig aktiviteter som katalogisering, fotografering, rengjøring og pakking for transport som krever at en må håndtere objekter. Denne rutinebeskrivelsen for håndtering av objekter kan bidra til økt kunnskap og forhindre skader. Når det gjelder hvordan ulike objekttyper som møbler, tekstiler, malerier osv, bør håndteres, henviser vi til Rutinebeskrivelse for  håndtering av objekter av ulike materialer.  Det er fint å kjenne til arbeidstilsynets retningslinjer for tungt arbeid. Når det gjelder rengjøring av objekter kan vi henvise til Rutinebeskrivelse for rengjøring i museer .

Forberedelser til flytting

  • I hvilken tilstand befinner objektet seg?
    • Tåler det håndtering? 
    • Ser du tidligere reparasjoner og dermed svake punkter?
  • Hvor skal objektet flyttes til?
  • Har du sikret et trygt sted å sette objektet fra deg?
  • Hva er den tryggeste måten å flytte objektet på?
  • Hvor mange mennesker trengs for å gjennomføre flyttingen?
    • Ofte kan det lønne seg å være minst to
  • Hvilken rute velger du?
    • Før du flytter på et objekt, må du sjekke om veien er fri for hindringer og at evt. dører er åpne
  • Avklar om du trenger sikkerhetsvakter ved inngangsdøren og/eller lastebilen
  • Har du de riktige transporthjelpemidlene?
  • Har du nok tid?
    • Du bør ikke begynne å flytte på objekter hvis du har dårlig tid
  • Trenger du beskyttende klær?
    • Arbeidsfrakk,
    • Hansker?
    •  Vernesko?
    • Fjern smykker og belter

Generelle håndteringsråd

  • Identifiser de sterkeste og/eller bærende konstruksjonsdelene til objektet og løft alltid i objektets bærende konstruksjon. objekter skal altså ikke løftes eller bæres etter håndtak eller hanker. Er objektet mykt og/eller fleksibelt, er det fornuftig å støtte det med en plate av papp eller en pute. Små objekter kan med fordel legges i en beholder før de flyttes. Er objektet stort, bør det bæres av flere personer.
  • Løft bare ett objekt om gangen, og bruk begge hender; en under objektet og en på siden for stabilitet.
  • Når et objekt består av to deler, løft dem separat
  • Stabiliser alle løstsittende deler som ikke kan fjernes
  • Beveg deg langsomt og vær konsentrert
  • Frakter du sammen med en kollega, kommuniser hele veien hvor dere skal gå og hvordan dere skal løfte
  • Når det løsner deler fra objektet under transport, skal de puttes i gjennomsiktige polyetylenposer så sant størrelsen tillater det. Skriv dato, lokalisering og objektnummer på utsiden. Legg posen ved objektet, og gi beskjed til konservator.

Løfteteknikk

Les gjerne om ergonomi  i forbindelse med dette tema.

  • Planlegg bevegelsene du skal gjøre på forhånd. Dette for å slippe å gjøre ugunstige, samt unødvendige bevegelser. Dette gjelder spesielt hvis du skal gjøre samme oppgave over en lengre periode.
  • Sjekk alltid objektet du skal løfte for vekt og vektfordeling før du løfter.
  • Hvis objektet som skal løftes har en ujevn fordeling av vekt, så kan det være gunstig å posisjonere seg slik at den tyngste delen av objektet er nært inntil kroppen, eventuelt så fordeler du vekten slik at den er mer jevnt fordelt.
  • Posisjoner kroppen din korrekt.
  • Skal du løfte et objekt opp på et bord, så er det fornuftig å posisjonere seg slik at du slipper å snu eller vri på kroppen etter løftet. Stå helst med kroppen vendt mot bordet i det du løfter, slik at du begrenser den nødvendige bevegelsen.
  • Posisjoner eventuelt objektet. Det kan være fornuftig å posisjonere objektet først ved å trekke eller skyve objektet i en mer fornuftig posisjon før du begynner å løfte.
  • Still deg så nært inntil objektet som mulig før du begynner å løfte
  • Hvis det er vanskelig å stille seg nær objektet, kan du eventuelt trekke til deg objektet før du starter å løfte. For eksempel, når du skal løfte en pc-skjerm, så er det gunstigst å dra skjermen frem til kanten av bordet før du løfter den.
  • Stå med bena i hofte- eller skulderbreddesavstand fra hverandre.
  • La tærne peke noe utover, da dette er en mer stabil og gunstig posisjon når du skal bøye i knærne.
  • Bøy ned i knærne og hoftene.
  • Grip objektet ved å bruke mest mulig av hele hånden.
  • Test objektet for vekt og vektfordeling før du løfter.
  • Hev blikket slik at du ser rett frem idet du skal løfte objektet, samtidig som du retter opp ryggen.
  • Press i fra mest mulig med benene, samtidig som du bruker hendene og ryggen til å holde objektet mest mulig i ro under første del av løftet. Hold objektet nær kroppen under hele løftet.
  • Vri ikke overkroppen underveis i løftet.
  • Stå med kroppen vendt mot objektet før du løfter opp.
  • Vend så kroppen i den retningen objektet skal plasseres først etter at du har løftet opp objektet og reist deg helt opp.
  • Når du skal gi et tyngre objekt til en annen person, er det fordelaktig å ha objektet nært inntil kroppen. Idealhøyden er fra håndhøyde når armene henger ned langs kroppen, og opp til albuehøyde.

Hjelpemidler

Hansker

Huden skiller ut fett, salter med mer, som reagerer aggressivt med de fleste typer materialer og fingeravtrykk kan etterlate et varig preg på objektet.

Det er viktig å velge riktig type hansker. Hvis objektet er støvete eller skittent kan det være bedre å bruke ikke-absorberende hansker laget av lateks eller nitril. Disse brukes også når en håndterer objekter med glatte overflater slik som glass, keramikk og gjenstander med oljete eller klebrig overflate. Dette gir bedre grep og vi unngår fingeravtrykk på objektet. Hvis overflaten er ren og tørr, kan det være fordelaktig å ​​bruke bomullshansker. Bytt hansker som har blitt skitne, slik at skitt ikke overføres fra et objekt til et annet.

Hansker beskytter ikke kun objektet men også deg. I sjeldne tilfeller kan du komme over objekter som er belagt med skadelige stoffer som blyrike pigmenter, plantevernmidler, arsen som ble påført på utstoppede dyr, se derfor retningslinjer for arbeid i samlinger med helsefarlige samlinger.

Løftebelte

Et løftebelte gir ryggen din den nødvendige avlastningen ved tunge løft. De finns i mange varianter og det er viktig å velge det som er riktig for deg og din kropp.

Rundslinge

Vektbelastning og bruk av rundslinge er nedtegnet i Standard: NS-EN 1492-2: 2000+A1:2008. Rundslinge eller andre type løftestropper må ikke brukes utover sin bestemte løftekapasitet. Festepunkter på lasten må være riktig vurdert ved å ta i betraktning arbeidsvinkelen på løftet.

  • Kontroller stroppen før bruk
  • Plasser stroppen riktig, den skal ikke kunne skli under bruk
  • Overskrid aldri toppvinkel på 120°
  • Ha en arbeidsvinkel på 45°
  • Bruk aldri en skadet stropp
  • Drar aldri objekter med stroppen
  • Løftestropper må ikke knytes eller vris da dette vil resultere i en betydelig reduksjon av stroppens styrke
  • Ikke bruk flere stropper i samme krok da dette vil gi en betydelig reduksjon av styrke
  • Skadede, overbelastede eller utslitte stropper må øyeblikkelig tas ut av bruk da løftekapasiteten til stroppen ikke lenger kan garanteres
  • Løftestropper med uleselige eller manglende etiketter må tas ut av bruk fordi manglende sikkerhetsinstruksjoner kan resultere i feil bruk
  • Lag aldri en knute
  • Legg aldri en stropp i sløyfe over krankroken da stroppen kan bevege seg og lasten falle ut
  • Bruk sprederbom ved langt objekter
  • Stropper må ikke brukes rundt skarpe kanter, heller ikke dras over skarpe kanter, da dette kan kutte fiberen i stroppen. En skarp kant er definert som kanten radius “r” like stor som, eller mindre enn tykkelsen/diameteren “d” av stroppen. Skarpe kanter må dekkes med kantbeskyttere
  • Løftestropper må alltid visuelt sjekkes for defekter før og etter bruk

Tabellen som står under, må sjekkes ekstra grundig fordi endringer kan skje:

Når en løfter med to helt vertikale løfteredskaper, vil belastningen på hver stropp være halvparten av lastens tyngde. Når løfteredskapen danner en vinkel, øker belastningen i stroppen. En må derfor bruke løfteredskaper som tåler mer enn halve tyngden. Husk at lastens tyngde blir målt i newton (N). Verdien er da tidobbelt så stor som vekta av lasten målt i kilogram. En vekt på for eksempel 10 kg svarer til en tyngde på 100 N.

  Farge Maks arbeidsbelastning (Working Load Limit) i tonn
           
  Rett løft Snaret løft U-form
      0°-45° 45°-60°
Fiolett 1 0,8 2 1,4 1
Grønn 2 1,6 4 2,8 2
Gul 3 2,4 6 4,2 3
Grå 4 3,2 8 5,6 4
Rød 5 4 10 7 5
Brun 6 4,8 12 8,4 6
Blå 8 6,4 16 11,2 8
Oransje 10 8 20 14 10
Oransje 12 9,6 24 16,8 12
Oransje 20 16 40 28 20
Oransje 25 20 50 35 25
Oransje 30 24 60 42 30
Faktor(M)   1 0,8 2 1,4 1

Traller

Ved transport av flere objekter samtidig eller tunge objekter, bør en tralle med gummidekk benyttes. Store objekter står ofte lagret på paller og er dermed enkle å flytte ved hjelp av en jekketralle eller truck.

Dolly

Dollies har en solid plattform for å flytte møbler eller smale esker. Dolllies kan du enkelt konstruere selv av en solid treplate og svingbare hjul, men kan også fås kjøpt i lettvekt materiale som polypropylen med en sklisikker overflate. Svingbare hjul gjør at du kan bevege din dolly i alle ønskelige retninger under flytting. Har ditt museum store og tunge møbler kan de med fordel være magasinert på en eller flere dolly slik at du har en fleksibilitet mht. innredning av ditt magasin. Husk å lage et innebygd håndtak slik at du kan plassere dolly på en enkel måte under objektet ditt.

I lastebilen

Godsstøtter med for eksempel fjærløsning gjør at de automatisk spennes mellom gulv og tak med nok kraft slik at de gir stabilitet for festing av gods i lastebilskap. Skinner montert i veggene til lastebilskapet gir mulighet til å feste lastestropper for optimal lasting.

Pakkematerialer

Emballasje bør være syrenøytral eller syrefritt, og kjemisk inert. Vanlige typer emballasje er syrenøytrale eller syrefrie kartongesker, silkepapir og Tyvek. ( Tyvec, som er et produkt- og firmanavn,  består  av polyetylenfibre som tillater vanndamp å passere, men holder vanndråper ute, blank side skal være ut ). 

Tynne blad polyetylenskum blir ofte brukt som underlag på metallhyller for å gi objekter bedre friksjon på ellers glatte hyller.

Trenger du å lage en spesial-tilrettelagt støtte eller en form i en eske, kan du lage det av Plastazote. Dette materialet består av glatt, tett polyetylen skum, tilgjengelig i ark med ulike tykkelse eller blokker, og i flere farger. Det kan være vanskelig å skjære rent, da materialet har en tendens til å strekke seg noe. Bruk en meget skarp kniv som en skalpell eller Stanley kniv, etter hensiktsmessige helse- og sikkerhetsprosedyrer.

Ethafoam er en grov, stiv polyetylenskum tilgjengelig i tykke ark som også kan anvendes. Ethafoam kan kuttes med letthet ved hjelp av en lang kniv, for eksempel en brødkniv eller liten håndsag – igjen må du sørge for at du følger aktuelle helse- og sikkerhetsprosedyrer.

Alle de ovennevnte materialer er blitt testet for sin egnethet med museumsgjenstander, og har blitt funnet å være inerte.

Noen materialer skal ikke brukes til emballasje:

Avispapir, toalettpapir, ordinært silkepapir, papp, finér og tre inneholder skadelige kjemiske forbindelser (lav pH). Materialer med polyuretanskum, polystyren, skum og PVC (polyvinylklorid) bør unngå. Husk også at fibrene til hårete eller myke materialer, som for eksempel bomull, lett fester seg til objekter og at det kan være vanskelige å fjerne.