Skader av sopp og muggsopp på ulike materialer

Ulike organiske materialer som lett angripes

Tekstiler, papir, skinn og lær i våre museer og arkiver viser utallige eksempler på angrep av sopp og bakterier. Bare på arkiv- og biblioteksmateriale er det identifisert 300 forskjellige arter. De kalles under ett for mugg, skimmel eller råte, mens de sopper som er årsaken, tilhører tre forskjellige klasser.

Sopp angriper tekstiler av vegetabilske fibre, især av lin og bomull. Ved angrep på papir nedbrytes først bindemidler som stivelse og gelatin, deretter er det fri tilgang til cellulosefibrene. Moderne papir med syntetiske bindemidler er mindre utsatt for soppangrep.
På både tekstiler og papir utskiller soppen fargede pigmenter som danner flekkvis misfarging, hvite, grønne, gule, rødlige og brunsvarte farger. Tekstiler blir «jordslått» og får et grålig eller mørkt utseende. Både tekstil og papir kan få et «ullent» utseende, materialet blir svekket og angrepene etterfølges ofte av skadeinsekter.

Lærgjenstander angripes normalt ikke av sopp og bakterier på våre breddegrader. Men hvis lærgjenstandene er fuktige, våte eller oppbevart i RF over 60-70 %, økes lærets vanninnhold og da vil det gro muggsopp på overflaten. Det skyldes de nedbrytbare stoffene som ofte finnes på overflaten av lær, som f.eks. fett, lanolin, voks og olje. Bokbind har ofte vært innfettet noe som kan gi næring for mugg. Vesker, sko og støvler er utsatt.

I museer finnes etnografiske objekter av ugarvet skinn og huder. Det finnes objekter i fettgarvet skinn; pelser, skinnfeller og kjørefeller. Alle objekter som er innfettet, vokset o.l.  vil lett kunne angripes av mugg ved for høy luftfuktighet eller ved vannskade.

Objekter som er utstilt i tette montre i ikke-klimatiserte omgivelser, vil lett bli utsatt for muggangrep pga. for høy RF % over lang tid.

For arbeid med sanering av samlinger, se Retningslinjer for behandling av materiale med muggsopp.

Fuktskader i bygninger, muggsoppskader

Muggsopp finnes normalt i alle miljøer. Forekomsten av muggsporer varierer imidlertid sterkt med årstiden. For de fleste typer finner man det høyeste antallet i uteluften på sommeren og høsten. Da er uteluften hovedkilden til mugg også i inneluften.

Vekst av muggsopp på materialer innendørs avhenger av fysiske og kjemiske egenskaper i materialene, næringsinnhold, hva de er forurenset av og fremfor alt hvorvidt de tilfredsstiller de forskjellige arter mikroorganismers varierende krav til fuktighet.

Normalt skal det ikke være vekstvilkår for muggsopp innendørs.

Når overflatetemperaturer regelmessig faller under duggpunktet (den temperaturen hvor vanndamp går over til væske) kan kondens medføre gode vekstbetingelser. Slike forhold kan oppstå ved kuldebroer (nedkjøling i punkter/områder med sviktende isolasjon i vegger og tak).

Regelmessig relativ fuktighet (RF) over 70 % kan være tilstrekkelig for muggvekst. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater kan gi muggvekst ved lavere fuktighet. Kondens inne i bygningsmaterialer som betong, murstein og gips kan fungere som et reservoar for fuktighet og derved føre til muggvekst, selv under forhold hvor overflaten tørker ut.

Det siste er viktig å merke seg i forbindelse med nybygg eller påbygg.

Årsaker til fukt i bygninger

Fuktproblemer i bygninger kan oppstå på flere måter. Ofte vil problemene skyldes ulike kombinasjoner av årsaksforhold som:

  • Lekkasjer fra røranlegg, dårlige tak og vinduer, inntrengning av fuktighet fra grunnen forårsaket av mangelfull drenering eller feil i fundamenteringen (f.eks. dårlig ventilerte kryprom). Mangelfullt vedlikehold kan bidra til at fuktproblemer oppstår.
  • Fuktighet bygget inn i huset på grunn av mangelfull uttørking av konstruksjon og tildekking med for tette overflater.
  • Fuktproblemene oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Dette kan ofte skyldes eller forsterkes av konstruksjonsfeil ved boliger.
  • Oppsamling av støv og annen forurensning på kalde flater, som f.eks. i kjølere og avfuktere, kan også bidra som næringsgrunnlag for mugg og bakterier. Stillestående vann i befuktere kan spre mikrobiologisk forurensning ved aerosoldannelse hvis de ikke renholdes. Det er også viktig å være klar over at befuktere i seg selv kan bidra til for høy fuktproduksjon.
  • Feil plassering/regulering av bygninger med hensyn til flomrisiko.
  • Grunnarbeid på nabotomter kan gi endret behov for drenering.
  • Skjulte fukt- og muggsoppskader kan forekomme i luftekanaler, krypkjellere, utlektede kjellervegger, yttervegger og takkonstruksjoner. Dette kan bety at man ikke kan se skadene direkte. I noen grad kan slike forhold innebære eksponering via inneluften, i de tilfellene det er luftbevegelse fra skadeområdet og ut i rommet. Dette kan særlig skje i fyringssesongen, men også ved undertrykksventilering og spesielle vær- og vindforhold.

Kilder

Folkehelseinstituttet.no 23.2 2017

Jane Richter, Grethe Jørgensen. Biologisk nedbryting i museer og arkiver. Konservatorskolen Det kongelige Danske Kunstakademi 1995.