Tilstandsvurdering av samlinger
De fleste Collections Management Systems har et felt «tilstandskode» som hjelper oss å få oversikt over tilstanden på samlingene, som igjen kan gi grunnlag for bevaringsplaner. Når dette feltet er utfylt, kan vi gjennom rapportfunksjonen få en oversikt over objekter i de forskjellige tilstandskategoriene og gjøre prioriteringer i samlingene. Det blir blant annet synlig hvilke objekter kan brukes i utstilling uten omfattende konservering. Museet kan da også enklere lager en prioritering i forbindelse med konservering. Gode råd om tilstandsdokumentasjon finnes også på flere nettsider som Vårda väl. Tilståndsdokumentasion.
Tilstandskodesystemet fra 0-4
Tilstandskode-systemet er som oftest basert på tall fra 0-4, der 0 er best, og 4 er dårligst tilstand (se nedenfor).
Det finnes i hovedsak tre typer skader/nedbryting å se etter: Mekaniske, kjemiske og biologiske skader. Husk på å se etter alle typer forringelse. Navn på ulike skader finnes under de forskjellige tilstandskodene nedenfor.
Veiledningen er ikke uttømmende, og det finnes ikke fasitsvar i dette arbeidet. Gjør så godt du kan. Det er bedre å ha en omtrentlig oversikt over samlingenes tilstand, enn ingen oversikt i det hele tatt.
Hvis materialet du undersøker ikke er beskrevet i veiledningen, forsøk å oversette skadebegreper fra et annet materiale som er beskrevet (samt se på de generelle punktene), eller bruk andre begreper du finner dekkende. Søk gjerne råd fra konservator.
Dersom det er sannsynlig at det man ser er resultat av den opprinnelige produksjonsprosessen, vil man normalt ikke kalle det skader. Fokuser på det som har oppstått etter at gjenstanden ble laget.
Feltet «tilstandskode – kommentar»
Du vil ha et felt for kommentarer til tilstandsbeskrivelse. F.eks. kan du bruke feltet til å gi et signal om at objektet trenger særlig forsiktig håndtering, at viktige deler mangler etc. Har du mulighet, fyll gjerne inn alt du ser av skader/nedbryting. Skriv dato og initialer på kommentaren.
Det finnes tilfeller der man trenger en mer utfyllende tilstandsvurdering, gjort av en person med konserveringsutdannelse, f.eks. ved innlån og utlån. Ta kontakt med konservator ved slike behov.
Hjelp til å velge tilstandskode i Primus
0: «Som ny. Ingen skader eller tegn på nedbryting».
Objekter i denne kategorien skal ikke trenge ytterligere tilstandsvurdering eller kommentarer.
objektet vil i hovedsak se ut som om den var nyprodusert.
1: «God. Slitasje fra bruk og/eller alder. Strukturelt stabil».
Objekter i denne kategorien kan evt. trenge noe rensing eller enkel behandling før utstilling, men vil i hovedsak være utstillingsklare og ha god formidlingsverdi. Eksempler på trekk som faller inn under denne kategorien:
Overflatestøv og løst skitt (enkelt å fjerne).
Svak bruksslitasje.
Svak misfarging, f.eks. gulning av papir.
Kan ha vært reparert eller konservert tidligere, men objektet opptrer som intakt.
Metaller: Lett overflatekorrosjon eller anløpning – men objektet ser fremdeles bra ut. Dvs. det ser ut som normal patina, og kan være lett å fjerne hvis ønskelig.
Tekstil: nupping, lett flossing, svak krølling. Svak falming/misfarging.
Tre: kan ha små, overflatiske sprekker eller småriper, eller ubetydelige inntrykninger.
Maling: Kan ha krakeleringer, men malingen har godt feste til underlaget, ingen fare for tap.
2: «Mindre god. Skader og/eller mangler. Gjenværende materiale er stabilt».
Objekter i denne kategorien kan være like stabile som i kategori 0 og 1, men vil være mer skjemmet av skader, nedbryting eller manglende materiale. Vil allikevel kunne utstilles hvis det er ønskelig, evt. etter noe rensing/enkel behandling. Eksempler:
Deler/biter har brukket og/eller falt av og er evt. tapt, men materialet er stabilt.
Noe svakhet eller slark i sammenføyninger, men er fremdeles selvbærende.
Inngrodd skitt som ser vanskelig ut å fjerne. F.eks. fugleskitt, tapemerker, malingflekker, eller annet materiale som har festet seg.
Sterkere misfarging, flekker eller skjolder. Spor etter muggvekst, eller annen biologisk vekst
Gamle insektskader (hull, «beitespor»).
Deformasjoner (bulk, bule, inntrykning, vridning, rift, riper, knekk, krølling, krymping, sprekker, delaminering).
Metaller: tykkere lag korrosjon, eller korrosjonsproduktene er ujevnt fordelt. Ev.t tegn til begynnende gropkorrosjon, oppsprekking eller delaminering (sprekker opp i lag). Gamle reparasjoner eller konserveringsbehandlinger skjemmer gjenstanden.
Tekstiler: huller, tynnslitt, flekker. Krymping. Sterk nupping eller flossing. Sterk krølling, bretter/folder (som ikke skal være der). Falmet eller misfarget.
Tre: større slitasje, evt. slitasje som er svært ujevn, slik at objektets form blir mindre klar. Sprekker, inntrykninger, oppflisinger. Begynnende råteskade, eller «lodden» overflate.
Lær og skinn: Tørt, sprukkent, stivt, deformert, rifter, revnet.
Papir: hull, bretter, rifter, bukling, sprøhet, eller. Foxing, eller andre flekker.
Maling: kan være tapt i områder eller nedslitt/avslitt, men det gjenværende er stabilt og har godt feste.
Plast/gummi: Tørr, hard, sprø eller krakelert. Eller motsatt: unormalt myk, eller tegn til klissete overflate.
3: «Dårlig. Ustabil pga. skader eller aktiv nedbryting. Trenger behandling for å hindre ytterligere skade.
Objekter i denne kategorien må ha konserveringsmessig behandling for å stabiliseres (eller evt. ekstraordinære oppbevaringsforhold). De vil ikke kunne brukes før behandling er skjedd, og man bør håndtere dem minst mulig og med forsiktighet. Det kan være fare for forringelse dersom ikke tiltak iverksettes.
Eksempler:
Så stor svakhet i strukturen, eller så mye slark i sammenføyninger, at gjenstanden trenger oppstøtting under oppbevaring. F.eks. pga. insektskader, råteskader, hard slitasje, mekanisk skade eller tapt materiale.
Deler er i ferd med å løsne.
Aktiv mugg, eller annen biologisk vekst.
Metaller: aktiv korrosjon, tykkere lag med korrosjonsprodukter som smuldrer, delaminerer, eller det finnes sterk forekomst av gropkorrosjon, eller begynnende hull i godset.
Tekstiler: Sprøtt, svak struktur, dårlig hold, eller så store hull/rakning, at det er fare for at stoffet kan falle fra hverandre, eller rakne mer ved håndtering.
Lær og skinn: Smuldring, flassing, delaminering.
Maling: Oppskalling, avskalling, eller maling sprekker opp og faller av eller flasser. Dårlig feste til underlaget.
Plast/gummi: Deformert, «svetter» mykgjørere eller annet, eller har sterk lukt.
4: Uakseptabel. Svært nedbrutt. Omfattende behandling nødvendig hvis bevaring skal sikres.
Til denne gruppen hører: objekter som for så vidt er stabile, men som har svært lav formidlings- og forskningsverdi pga. store skader eller manglende deler. I tillegg objekter som er fullstendige, men som er i en så nedbrutt tilstand at det vil kreve svært omfattende (les: ressurskrevende) tiltak for å bringe i en tilstand der de kan brukes. Gjenstanden kan likevel gi informasjon om materialebruk og produksjonsteknikk. Eksempler:
Svært ufullstendig objekt.
Ekstremt deformert pga. mekanisk skade eller kjemisk/biologisk nedbryting.
Så nedbrutt i strukturen/så mye manglende materiale at deler som skal sammenføyes ikke lenger kan festes til hverandre.
Metall: så korrodert at metallet faller helt fra hverandre eller smuldrer opp.
Tekstil: Sterk opptrevling, eller går fullstendig i oppløsning.
Treverk, lær, papir, etc.: Strukturen faller fra hverandre (råttent, morkent, smuldrende, mykt).
NB: Legg merke til i overnevnte eksempel at skillet mellom stabil og ustabil objekt, som går mellom tilstandskode 2 og 3. Det er ikke alltid lett å fastslå hva som er ustabilt. Men prøv å tenke over hvilke tilstander som kan forverre seg, selv med normal forsiktig museumshåndtering og gode oppbevaringsforhold.
Kilde: Veiledning utarbeidet av Museene i Akershus, 2016