Prosedyre for bevaring og konservering
Denne prosedyren henger sammen med prosedyre 10) Tilstandsundersøkelse og vurdering av teknisk tilstand.
Museet skal ha en policy som omfatter overvåking av miljøet for det enkelte objekt og samlingene, både i utstillinger og magasiner, også for de objekter som er innlånt fra andre museer. Med museumsmiljø menes de bevaringsforhold man har for samlingene i utstillingene og magasinene, og der man ellers bruker samlingene. Museets personale bør ha kunnskap om bevaring av samlingene slik at man kan utøve kontroll med museets miljø og iverksette nødvendige tiltak. Man bør innføre formålstjenlige rutiner for kontroll av museumsmiljøet.
Museet skal i tillegg ha en policy for bevaring og konservering av samlinger som omfatter både forebyggende og aktive konserveringstiltak.
Ved forebyggende konservering er det gjort tiltak i omgivelsene til objektene, gjerne for å kontrollere klima, unngå skadedyrangrep, sikring mot tyveri og brann etc. Videre medfører det også alt fra å ha gode rutiner i forbindelse med transport, til å velge monterløsninger med riktige materialer. Disse tiltakene er viktige forutsetninger for bevaring både av konserverte og ubehandlede objekter.
Aktiv konservering innebærer inngrep i objektet av konserveringspersonale, og foretas som regel i forbindelse med utstilling eller utlån, men også når nye objekter tas inn i samlingen. Det kan dreie seg om å gjøre noe for å stabilisere eller stanse nedbryting, f.eks. lime sammen løse deler, feste løs maling, fjerne salter som medfører korrosjon på arkeologiske metallobjekter etc.
En konserveringsbehandling kan også omfatte vitenskapelige analyser og andre tekniske undersøkelser som beslutningsgrunnlag for valg av konserveringsmetode. Alle handlinger knyttet til aktiv konservering skal dokumenteres; se også Rutiner ved aktiv konservering, avtaler og rapportering. Rapporten skal følge objektdokumentasjonen, også dersom konserveringen er utført av eksterne konservatorer.
Dokumentasjon av bevaringen av samlingene
Objektene skal være registrert, se Rutine for registrering / inventarkontroll. Denne registreringen skal inneholde registrering av objektnummer og følge minstestandard for dokumentasjon samt opplysninger om hvor objektet til enhver tid befinner seg. Befinner objektet seg i magasin, er det utstilt, deponert eller utlånt? Det bør være oppgitt en tilstandskode som gir anvisning om objektet kan stilles ut uten ytterligere konservering eller om konserveringstiltak er nødvendig, se Rutinebeskrivelsen for Tilstandsvurdering og teknisk bedømmelse i PRIMUS.
All informasjon skal oppdateres ved endringer.
For å kunne bevare objektene best mulig skal man kunne angi om det er spesielle forhold som krever oppmerksomhet. Det kan dreie seg om spesielle skader og materialesammensetninger, eller om f.eks. objektet en gang har vært innsatt med insektgift som ikke lar seg fjerne. Hvis objektet i seg selv består av helsefarlige stoffer , skal det anføres i rapporten.
Man kan oppgi hva slags klima objektene har vært oppbevart under. Det klima objektet er blitt «vant» til, har betydning for hvordan det skal oppbevares og håndteres senere. Hvis et objekt kommer fra meget fuktige omgivelser, vil et tørt magasin- eller utstillingsklima kunne føre til store spenninger i materialet som igjen kan føre til store skader som f.eks. sprekker.
Forebyggende konservering
Forebyggende konservering angår alle som arbeider i et museum eller lignende institusjon, eller som håndterer objekter jevnlig. Å unngå skader på objektene og forsøke å minimere slitasje vil alltid være det beste. Erfaringsmessig er det skader ved håndtering i forbindelse med utstillinger eller flytting, skadedyr, muggangrep og dårlige oppbevaringsforhold som fører til ekstra arbeid og dermed størst utgifter.
Gode rutiner for overvåking av klima vil også ha betydning for bevaringsforholdene, se Gode råd for bedre museumsmiljø.
Vi har samlet noen dokumenter med retningslinjer for arbeid med samlingene:
- Håndtering av objekter av ulike materialer
- Håndtering og transport, bruk av utstyr
- Rengjøring i museer
- Rengjøring av objekter i museer
- Samordnet skadedyrkontroll
- Utstillingsmontre
- Rutiner ved arbeid med utstillinger
- Produkter brukt i forebyggende konservering
- Mottaksrom. Ren og uren sone i museer
Aktiv konservering
Inngrep i objektene, direkte konservering, skal kun foretas av personale med godkjent konservatorutdanning.
Når det skal utføres konservering av objekter, bør det avklares hvem som har ansvar for å ta beslutning om tiltak, både i forhold til egne ansatte konservatorer og eksterne spesialister innen konservering. Konserveringstiltak skal begrunnes, hvorfor settes tiltak i verk?
Museet bør ha rutiner med klare avtaler for omfang av konservering og rapportering. Når konservatorer skal utføre sitt arbeid, skal objektet være registrert og alle opplysninger om tidligere behandlinger være tilgjengelige. Anbefalinger for konservering av objektet skal være tuftet på en tilstandsvurdering med vedlagt dokumentasjon. Enhver konserveringsbehandling skal dokumenteres og forslag til korrekte oppbevaringsforhold i både magasin og utstilling skal følge med. Dokumentasjonen knyttes til objektnummer i museets objektdatabase.
Minimumsstandard:
Museet skal ha en policy for bevaring og konservering av samlinger, som omfatter både forebyggende og aktive konserveringstiltak.
Prosedyren for bevaring og konservering av samlinger skal sørge for:
- at konserveringstiltak kun gjennomføres etter nødvendig godkjenning fra ansvarlige for objektet
- at aktive og forebyggende konserveringstiltak blir dokumentert med informasjon om dato, sted, hvem (navn på person og organisasjon) som utførte arbeidet og hva som ble gjort, og at dette kan identifiseres via objektnummeret
- at katalogen blir oppdatert dersom konserveringstiltakene avdekker ny informasjon, eller informasjon går tapt som følge av konserveringsarbeidet
- at det berammes ny tilstandsvurdering eller rutinemessige bevaringstiltak etter avsluttet konserveringsarbeid