Gode rutiner for godt klima
Det finnes mange produkter på markedet for logging av klimadata. Ved innkjøp er det viktig å investere i utstyr som kan utbygges eller kompletteres. Dataloggere kan plasseres ut og avleses digitalt, de kan innstilles på registrering av temperatur og relativ fuktighet med tidsintervall fra minutter til timer og dager.
Men utstyret er ikke nok. Museet bør ha personale med opplæring i hvordan utstyr brukes, hvordan avlesinger tolkes, og hvilke tiltak som bør settes i verk om resultatene ikke ser gode nok ut.
Man må ta stilling til frekvensen for målinger og hvilke lokaler man ønsker data fra. Man bør kunne registrere døgnvariasjoner og årstidsvariasjoner, for å kunne ta stilling til mer kostbare tiltak for forbedringer av klima.
Dokumentasjon av klimaforhold i et utstillingslokale er ofte et krav fra utlåner til en utstilling.
Større museer bør kunne overvåke ulike lokaler kontinuerlig og dataene lagres. Utstillinger og magasiner har ofte ulikt klima og det trenger man data fra.
Utplassering av dataloggere i de ulike rom må skje med omtanke. De bør plasseres unna lyskilder, varmekilder, luftfuktere, aircondition eller kanaler for lufttilførsel. Små dataloggere kan bli utsatt for tyveri eller ødeleggelse. Det finnes dataloggere for montre, som er små og tilpasset formålet.
Valg av overvåkingsutstyr
Det er stor variasjon i utstyr:
- De billigste målemetodene gir ikke resultater som kan kvantifiseres, sammenlignes og vurderes, f.eks. RF strips, «blue wool»- kort etc.
- Målinger foretatt med slyngepsykrometer, vanlige hygrometre, vanlig elektronisk klimamåler, kan kalles «spot-tester». Man får da vanligvis ikke inntrykk av hvordan klimaet er nattetid eller utenfor museets lukketid.
- Måleutstyr som dataloggere eller radio-målesystemer, måler og registrerer data på de tidspunkter man innstiller måleutstyret til, og man kan senere avlese dette og produsere ulike digitale oversikter. Dataloggere med LCD-skjerm er å foretrekke.
- Digitalt måleutstyr som kontinuerlig foretar målinger og registrerer klima, og kan generere rapporter over tid, samt avleses på mobil eller sentralt i museet når som helst.
Enkelte firmaer har modeller med spesifikke målemuligheter for profesjonell bruk, som måling av luft- og duggpunkttemperaturer samt relativ, absolutt og spesifikk luftfuktighet. Videre tilbyr man kalibrering av måleutstyret.
Man bør kjøpe utstyr som kommer inn under gruppe 3 og 4 for å få gode målinger som gir et presist uttrykk for hvordan de klimatiske forhold er i museet, i utstillingene og i magasinene. Det tar også mindre tid for personalet å følge opp slike målinger. Dette kan suppleres med spot-målinger der dette er formålstjenlig.
Husk at innkjøpskostnader ikke er de eneste utgiftene. Følgende kostnadene må man også regne med:
- Kalibrering av utstyr
- Batterier o.a.
- Sjekk garantiordninger, muligheter for reparasjon og vedlikehold
- Opplæring: nødvendig for personale som skal følge opp systemet
- Utstyr: med computerbasert utstyr må man sørge for kompatibilitet for hardware og software, spør om fremtidige oppdateringer kan kjøpes.