Prosedyre for forsikrings- og garantiordninger
Å utarbeide museets forsikringsbehov kan være komplisert, og kan kreve spesialistråd fra verdisettingseksperter, sikkerhetsrådgivere og konservatorer, samt forsikringsselskaper spesialisert i forsikring av samlinger. Risikoen museet forsikrer mot, og hvor mye dekning man trenger, vil avhenge av relaterte prosedyrer, inkludert verdivurdering og beredskapsplanlegging for samlinger. Objekter med lav økonomisk verdi, men stor museal verdi eller betydning, kan trenge forsikring til å dekke rask nødbehandling etter en katastrofe, etterfulgt av mange års beredskapsarbeid.
Forsikringsselskapet kan kreve at objekter med høy økonomisk og/eller kulturhistorisk verdi blir katalogisert og at det utføres detaljert dokumentasjonsfotografering til hjelp ved senere gjenfinning dersom de blir stjålet. Internasjonalt brukes ObjectID-standarden til dette formålet.
Statsgaranti refererer til en ikke-kommersiell forsikring av den typen som er underlagt regjeringer, slik at museer kan ta i mot verdifulle objekter til innlån som de ellers ikke ville ha råd til å låne. I Norge styres denne ordningen av Norsk kulturråd, se Søknadsveiledning for statslig forsikring av utenlandske gjenstander.