Kulturhistorisk verdi – en sammensatt verdivurdering av samlinger

Begrepsavklaring

SPECTRUM anvender begrepet «verdivurdering» som hovedterm med relaterte termer som «kulturhistorisk verdi» og «bruksverdi». Norsk kulturråds publikasjon «Vurdering av kunst -og kulturhistoriske samlinger» har introdusert begrepet «betydning». Håndboken forholder seg til hovedtermen «verdivurdering».

Vurderingsgrunnlag

For å kunne ta stilling til prioritering i samlingene med hensyn til bevaring, formidling, forskning og f. eks avhending må autorisert personale ha et vurderingsgrunnlag. Vurderingen skal dokumenteres i CMS (Collections Management System).

Vurderingsgrunnlaget består ofte av følgende dokumenter og kriterier for verdivurdering:

  • Museets vedtekter
  • Samlingsplan
  • Forskningsplan
  • Formidlingsplan
  • Primærkriteriene for verdivurdering

Bidragsytere i verdivurderingsprosessen

Det anbefales at flere ansatte deltar i verdivurderingsprosessen. Hvis et objekt eller en samling har sosial eller religiøs verdi for en gruppe i samfunnet, bør denne gruppen inviteres inn i prosessen som referansegruppe.

Primær- og sekundærkriterier for verdivurdering av samlingen

Dersom museet ønsker å gjennomføre en verdivurdering av hele samlingen eller delsamlinger, må museet beskrive de primær- og sekundærkriterier som skal ligge til grunnlag. Museet kan formulere egne kriterier eller bruke kriterier som er utarbeidet av kollegaer fra andre museer og museumsorganisasjoner. Uansett hva museet velger, bør kriteriene står i forhold til museets vurderingsgrunnlag (se ovenfor).

Samlinger av nasjonal verdi

Mange land har etter hvert etablert kriterier for en samling av nasjonal verdi hvor enkeltobjekter i samlingen eies av landets museer og er geografisk spredt.

Primærkriterier og vurderingsspørsmål

  1. Historisk verdi
    • Kan samlingen eller objekter i samlingen knyttes til en bestemt person, gruppe, hendelse, sted eller aktivitet i fortiden?
    • Forteller samlingen om en bestemt periode, prosess, tema, utvikling, tidsbilde eller livsmønster?
    • Hvordan og i hvilken grad bidrar samlingen til å forstå en periode, et sted, en aktivitet, en person eller hendelse?
  2. Kunstnerisk- og estetisk verdi
    • Viser objektet eller samlingen en høy grad av kreativitet, originalitet, håndverk eller teknikk i sin utførelse?
    • Er det noe originalt eller innovativt ved objektet/samlingens design, form eller funksjon?
    • Er samlingen et godt eksempel på en stilperiode, design, kunstnerisk skole eller en kunstners verk?
    • Er objektet/samlingen et godt eksempel på en utvikling eller en essensiell fase i kunstnerskapet?
    • Oppleves objektene/samlingen som vakker, tiltalende eller velproporsjonert?
  3. Kunnskaps- og forskningsverdi
    • Har samlingen eller deler av den interesse for forskere i dag?
    • Kan samlingen være en viktig kilde til kunnskap som ikke finnes andre steder?
    • Utgjør objektet eller samlingen en viktig ”brikke” i en spesiell prosess, teori eller oppdagelse?
    • Er samlingen samlet inn/bevart på grunn av informasjonen som kan leses ut av den? (f.eks: muntlige kilder, dokumenter, bøker og andre objekter)
  4. Sosial og religiøs verdi
    • Har objektet eller samlingen en spesiell religiøs, åndelig, politisk eller sosial betydning for en gruppe i dag?
    • Hvorfor er det viktig for dem?
    • Er det spesielle ideer, skikker, tradisjoner eller praksiser assosiert med samlingen for noen grupper

Sekundærkriterier og vurderingsspørsmål

Sekundære kriterier koblet til en eller flere av primærkriteriene kan øke objektenes verdi. F. eks. kan en samling eller enkeltobjekter som har stor historisk verdi og god proveniens tillegges større betydning enn en samling med liten eller ingen proveniens. De fem sekundærkriteriene er i prinsippet likeverdig. En beslutning om avhending bør være basert på at kun en til to verdier kan tilskrives objektet.

Sekundærkriteriene er:

  1. Proveniens
    • Er samlingen eller deler av den spesielt godt dokumentert i forhold til lignende objekter eller samlinger?
    • Hvem laget, eide eller brukte samlingen?
    • Er opprinnelsen til samlingen godt dokumentert?
    • Er proveniensen på samlingens objekter troverdig?
  2. Sjeldenhet og representativitet
    • Skiller samlingen eller deler av den seg ut ved å ha sjeldne kvaliteter?
    • Er den representativ i forhold til tid og rom?
    • Er samlingen eller deler av den enestående, unik eller truet?
    • Er samlingen særlig godt dokumentert?
    • Hvordan er samlingen representativ i forhold til kunstnerskapet?
  3. Tilstand og helhet
    • Er tilstanden god i forhold til lignende objekter/samlinger?
    • Er samlingen eller deler av den intakt eller komplett, fungerer den/det?
    • Er tilstanden original, uendret, er reparasjoner, endringer eller bruksspor synlige? Har restaurering vært utført av fagfolk?
    • Består samlingen av enkeltdeler som sammen utgjør en tilfredsstillende helhet?
  4. Relevans for museet
    • Hvordan er samlingen relevant for museets formål, visjon, samlingspolitikk og strategier?
    • Har samlingen en spesiell stilling i museet i forhold til andre objekter/samlinger?
    • Hjelper det å tolke aspekter av dets plassering og kontekst? Står samlingen i sitt opprinnelige miljø?
    • Blir objektet/samlingen brukt til formidling, utstillinger eller undervisning? Spiller det en særlig rolle i utstillinger?
    • Kommer det henvendelser om materialet til museet fra allmennheten eller for forskning?
    • Er det gjengitt eksemplarer av bilder i publikasjoner, på sosiale medier eller lignende?
    • Genererer objektet/samlingen inntekter til organisasjonen? Trekker det besøkende? Er det avgjørende for omdømmet til organisasjonen eller hvor velkjent den er? (PR, spinoff)
    • Er det begrensinger knyttet til bruk av objektene i form av klausuleringer, opphavsrett eller personvern? Har museet skriftlig avtale om overdragelse av samlingen/hva sier den skriftlige avtalen om evt. begrensninger? Eller motsatt – er vi pliktige til å vise fram samlingen til enhver tid?
    • Er noen objekter etisk eller moralsk problematiske?
  5. Opplevelsesverdi
    • Vekker samlingen en sterk sanseopplevelse (lukt, lyd, smak, følelse, syn) hos publikum?
    • Utstråler samlingen en bestemt atmosfære, vekker det bestemte minner, gjenkjennelse eller følelser?

Endelig avgjørelse

Med utgangspunkt i de fire primærkriteriene og fem sekundærkriterier, skal en konkludere med en verdivurdering i en skala fra 1 til 4. Hvor 1 gjenspeiler de viktigste objekter i kjernesamlingen, muligens av nasjonal verdi, og 4 representerer objekter som kan avhendes eller brukes som rekvisitter.