Hva bør gjøres med fukt og mugg?
Fukt er viktig for vekst av mange bakterier, sopp og andre mikroorganismer som bryter ned organisk materiale. Det har vist seg at mugg, alger og støv-midd som trives i fuktig klima, kan være årsak til allergi og andre overfølsomhetssykdommer hos folk.
Derfor må det handles raskt ved vannlekkasjer, når det oppdages vanninntrengning eller synlige fuktskader i bygninger. Fuktskader som får lov til å utvikle seg, vil forringe inneklima og ramme ansatte og besøkende. Tiltak som gjøres tidlig for å redusere omfanget av fuktskadene, vil ha betydning for brukernes helse.
God forankring og riktig saksgang oppnås når fuktskader og mulig muggsopp-angrep behandles i AMU (Arbeidsmiljøutvalget). AMU-møte kan suppleres med tilgjengelig ekspertise. Dette vil sikre tverrfaglig håndtering av saken.
Aktivitet og handling må dokumenteres
Ved håndtering av fuktskader er dokumentasjon for internkontroll for HMS og informasjon til ansatte og brukere av stor betydning. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten må det i hvert tilfelle vurderes om det skal utføres helsesjekk av ansatte som har arbeidet i rom med fukt-/muggskader.
Fuktskader på objekter
Museer og arkiver får ofte inn mugginfisert materiale som skal vurderes og evt. innlemmes i samlingen. Men det kan også oppstå muggproblemer i egne utstillinger og magasiner f.eks. i forbindelse med vannlekkasjer . Når det er oppdaget muggsopp-infisert materiale i større mengder, kontakt konserveringspersonale så raskt som mulig. Om man sjøl ikke har egnede lokaler og tilgjengelig personale, kontakt profesjonelle aktører.
Det skal gjøres tiltak som skal
- Hindre helseskader for de som skal håndtere materialet
- Hindre spredning til annet materiale
- Hindre videre nedbryting av materialet
Personer som skal håndtere muggsoppinfisert materiale må være friske, ha kunnskaper om muggsopphåndtering og bruke tilfredsstillende personlig verneutstyr.
Kunnskaper og gode rutiner ved arbeidsplassen kan i stor grad redusere eller fjerne faren for helseskader forårsaket av muggsopp. Arbeidsgiver er forpliktet til å risikovurdere helseskader som kan oppstå på arbeidsplassen, også pga. eksponering av mikroorganismer. Se Arbeidstilsynet; https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/3/3-1/
Deretter skal det treffes vernetiltak som beskytter eksponerte personer mot helsefarene. Slike tiltak inkluderer både å analysere, begrense og om mulig fjerne risikoen for helseskader på arbeidsplassen, og å sørge for at eksponerte personer har tilstrekkelig kunnskap om og opplæring og praktisk øvelse i arbeidet med muggsoppinfisert arkivmateriale.
Arbeidsgiveren bør utarbeide klare rutiner for håndtering av mugginfisert materiale og regler for bruk av personlig verneutstyr (PVU).
PVU skal minst bestå av vernemaske klasse P3, beskyttende arbeidstøy, hansker og ev. vernebriller.
Muggsopp og helsefare
Når det gjelder muggsopp og helsefarer, så er det lite relevant om muggsoppen er død (sporer) eller levende (vekst), da både muggsporer og muggvekst er potensielt helsefarlig både for personer som håndterer arkivmaterialet, personer som oppholder seg i arkivrommet eller, i ytterste fall, i bygget hvor arkivrommet befinner seg.
Helseskader knyttet til muggsopp blir vanligvis inndelt i kategoriene infeksjonssykdommer (mykoser), allergiske reaksjoner og toksiske reaksjoner. Typiske helseplager knyttet til eksponering av for høye konsentrasjoner av muggsopp(sporer) er influensasymptomer, astma/allergier, hudirritasjoner, irriterte slimhinner, diaré, gjentatte infeksjoner og nedsatt immunforsvar. Personer med allerede nedsatt immunforsvar er spesielt utsatte, og bør i
Sanering av skadet materiale
Skadet materiale sperres av og merkes inntil man er klare til å rense det.
Deretter bør materialet pakkes forsiktig ned i forseglet beholder (gjerne plast) og fraktes til egnet sted.
For arkiv gjelder følgende: Dreier det seg om mer enn en liten mengde arkivmateriale (mer enn ca. 3 m²), bør saneringen tas hånd om av spesialutdannet personell som har erfaring med håndtering av muggsopp.
Rensing av muggsoppinfisert materiale må alltid foregå på et dertil egnet sted med god utlufting (helst i avlukkbare avtrekksskap), og med ventilasjonskanaler isolert fra andre rom hvor personer eller materiale befinner seg.
Mottaksrom i uren sone med avtrekk og riktig utstyr for oppgaven kan egne seg for mindre muggsaneringsoppgaver.
Ved fjerning av inaktiv muggsopp (på tørret materiale), er det mest effektive å tørrense materialet ved å børste, pensle eller støvsuge. Om materialet er så skadd at det trenger behandling utover tørrensing av overflater, bør man kontakte konserveringspersonale.
Sanering av lokaler
Hyller og glatte overflater kan rengjøres med vann med litt nøytral såpe i. Objekter eller arkivmateriale må ikke våtrenses. Det er ikke bedre å bruke sprit. Spritvasking eller annen desinfisering av f. eks. arkivmateriale vil drepe de muggsporene som befinner seg på materialet akkurat der og da, men vil ikke ha noen innvirkning på sporene i luften, som i neste øyeblikk vil være tilbake på materialet igjen. Dessuten kan bruk av sprit eller andre vaskemidler skade objekter eller arkivmaterialet ytterligere.
Etter rensingen av rommet bør man ta overflateprøver av materialet for å forsikre om at rensingen har vært tilfredsstillende. Når dette er gjort, årsaken til muggsopp-problemet er utbedret og hyllene/arkivlokalet er vasket, kan materialet flyttes tilbake til magasinet igjen.
Det skal settes opp et skilt i rommet om at det har vært muggangrep og at sanering har vært foretatt med navn og dato. Det skal kontrolleres, f. eks. hver 1. april og 1. oktober, at det ikke er nye muggangrep.
Kilder:
Wikipedia: Kristin Ramsholt, Arkivverket 2011: Kurs i forebyggende konservering, Heidi Tronbøl / Marcus Liebold, Arkivverket: Muggsopp i arkivmateriale, i: Arkivråd 2/2011
Egne erfaringer, Vigdis Vingelsgaard.
Kurs om Farlege stoff i museumssamlingar i Bergen 18. januar 2017:
Victoria Juhlin, Muggsopp og mugg i bibliotek- og arkivsamlinger.
HMS: Bruk engangsdrakt, hansker, maske med riktig filter, avtrekkskap