Retningslinjer for arbeid i samlinger med helsefarlige stoffer

Helsefarlige stoffer før – og nå

Det er en viktig forskjell på produksjonsbedrifter og arkiver eller museer: vår bransje må ha kunnskap om kjemiske midler som har gått ut av produksjon og som kun har historisk interesse for dagens bedrifter. I alle museer og samlinger må vi være oppmerksomme på at det kan forekomme objekter og kulturminner med giftige stoffer, enten fordi det er brukt eller produsert kjemikalier på stedet, objektene har giftige bestanddeler opprinnelig, at de er påført giftige midler f.eks. som insektbekjempelse, eller at korrosjon og andre nedbrytingsfenomener medfører helsefare. I enkelte magasiner kan det f.eks. oppstå en konsentrasjon av giftige stoffer pga. lavt luftskifte, f.eks fra stoler impregnert med insektmiddel som var rutine på enkelte museer på 1980-tallet. På andre museer ble DDT rutinemessig påført alt av pels og skinn helt opp til 1970-tallet.

Det må naturligvis også være ekstra oppmerksomhet rundt de objekter som publikum kommer i kontakt med. Er «klappedyrene» impregnert med gamle metoder som f.eks. arsenikk?

Verneombud og HMS-utvalg

Det hender man oppdager underveis i en arbeidsprosess at arbeidet man holder på med kan medføre helsefare. Verneombud og evt. HMS-utvalg kontaktes om tvil oppstår om igangsatt arbeid kan fortsette.

Hvorfor kartlegging av samlingene

De som arbeider med samlinger eller kommer i kontakt med samlingene er mange: personale som konservatorer, håndverkere, vaktmestre, kuratorer, forskere, formidlere og rengjøringspersonale, men også publikum og frivillige. Derfor skal det foretas en kartlegging og deretter merking slik at man tar riktige forhåndsregler.

Hvor kan vi finne giftige eller helsefarlige stoffer:

• Utstillinger og formidling
  Utstoppede dyr, herbarier, preparater i skolesamlinger, apotekersamlinger, utstillinger av tannlege- eller legeutstyr, laboratorier, industrimuseer som formidler eldre produksjonsformer
• Magasiner
  Objektene i seg selv og deres nedbrytningsprodukter:  mineralsamlinger, pigmenter fra kunstnere eller malerbutikker, metaller som kvikksølv i amalgamspeil og måleutstyr
  Påført objekter som  konserveringsmetode:  preparater, utstoppede dyr og i herbarier
  Påført objekter som forebyggende konservering og behandling: møllmidler og andre insektmidler, soppmidler mot mugg og råte
  ammunisjon og sprengstoff, «funn fra siste krig»
• På verksteder, gamle lagre, industritomter osv.
  Bokser og spann med rester etter tidligere sopp-og råtebekjempelse, eller kjemikalier brukt i produksjon

Kartlegge og risikovurdere

Det bør  lages et kartotek over helsefarlige eller giftige stoffer som tidligere har vært brukt på institusjonen, hva de har vært brukt til og hvor. Dette er spesielt viktig å vite for de som arbeider med konservering og samlingsforvaltning, håndverkere og vaktmestre.

Hvor finnes opplysninger:

• På museer og i andre institusjoner med konserveringspersonale vil det som regel finnes kartoteker hvor behandlingsmetoder er registrert.
• På museer uten konserveringspersonale kan det finnes notater i arkivet om midler og metoder som har vært anvendt av vaktmestre og håndverkere.
• I verksteder kan det finnes gammel emballasje som røper hvilke insektmidler og midler mot sopp og råte som har vært i bruk.
• Et godt råd er å intervjue eldre håndverkere eller personale.

Det er viktig å ta vare på og dokumentere gammel emballasje med produktnavn og firmanavn. Man kan være heldig å finne produktopplysninger på nett eller i eldre datablad. Det finnes analysemetoder for å finne ut hva slags giftstoffer vi har med å gjøre.

Pesticider er ofte utviklet for landbruksformål, og er en samlebetegnelse for ugrasmidler, soppmidler, insektmidler og midler som tar livet av skadedyr. Hvis museet jevnlig har benyttet f.eks. DDT på tekstiler og annet organisk materiale, eller insektmidler på insektangrep i f.eks. møbelsamlinger er det grunn til å være forsiktig. Et kartotek over helsefarlige eller giftige stoffer danner grunnlaget for å at det kan  legges en plan for risikohåndtering av pesticider.

Når kjemikalier må avleveres
Ta kontakt med nærmeste gjenvinningsstasjon. De ansatte gir råd om muligheter for avlevering.

Ammunisjon, sprengstoff eller eksplosiver

La det ligge stille og kontakt politi.  

Merking av samlinger og magasiner

For at alle skal kjenne til de helsefarer som en samling eller enkeltobjekter representerer skal det merkes.  Det er fint å utføre merking, ompakking og plassregistrering i samme slengen. Se retningslinjer for faremerking.

• Man kan merke objekter, hyller, rom og soner med symboler for hvordan man bør håndtere objekter og hva slags verneutstyr som trengs.
• Hensikten er at den som er ukjent, lett kan orientere seg om hvilke forhåndsregler man skal ta.
• I forbindelse med merking er det lurt å pakke om objekter og plassregistrere dem.

Få orden på kjemikaliene

Hjelpemiddel til kartlegging av kjemikalier finnes hos Arbeidstilsynet: Få orden på kjemikaliene.  Men brosjyren er mest tilpasset produksjonsbedrifter. Brosjyren starter med en kort introduksjon om kjemikalier, hvilke farer de kan representere og hva man kan gjøre for å forebygge skader. Sjekklisten som så følger, er den viktigste delen av brosjyren. Bruk den til å gå gjennom forholdene i virksomheten. Lag så en handlingsplan (forslag til oppsett finnes bak i brosjyren). Brosjyren inneholder også et skjema som du kan bruke til en enkel risikovurdering av kjemikaliene. Sist i brosjyren finner du en oversikt over aktuelle forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet, og hvor du kan få tak i mer informasjon om det trengs.

Verneutstyr

Egnet verneutstyr må benyttes. Det kan dreie seg om

• åndedrettsvern: forskjellige masker for støv og mugg, løsemidler, kjemiske midler, masker med frisklufttilførsel
• hansker: mange typer, se også leverandørenes nettsider
• arbeidstøy: engangsdrakter
• vernesko

Ved fjerning av mugg og eller insektmidler som DDT og metoxychlor er det formålstjenlig å arbeide i avtrekkskap på et konserveringsverksted /atelier. Dette er arbeid for konserveringsutdannet personale eller under veiledning av samme.

For muggsanering spesielt se retningslinjer for behandling av materiale med muggsopp.

For enklere operasjoner: Støvsugeren skal ha HEPA-filter og «utluften» bør påkobles lang slange som føres ut av huset.

Miljødirektoratet: http://www.erdetfarlig.no/no/farlige-stoffer/

Arbeidstilsynet: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/